Helt på tur

Av og til går jeg tur med hunden på Bystranda. Gjerne når det ikke er så mange folk der. Hunden vår kan være litt vanskelig, skjønner du.

20121202235506

 

Vanskelig, akkurat som eieren, sier du? Jeg vet ikke. Uansett, jeg slapp hunden løs uten å legge merke til en eldre dame på stranda. Selvfølgelig stormer hunden bort til henne og bjeffer som besatt. Etter mye panisk byksing får jeg tak i den lille rakkeren igjen.

Jeg unnskylder meg veldig, men damen tar det helt med ro. Hunden er ikke så lett å ha med å gjøre alltid, sier jeg. – Å, hva er problemet? – Ja, hvor skal jeg begynne? Sier jeg.
– Han bjeffer ustoppelig på folk. Han er ikke grei med barn. Han kommer ikke når jeg roper. Han er urolig og engstelig. Han griner høylytt om han må sitte å vente utenfor butikken. Han klør og bråker hele natta, og når han er alene uler han så høyt at naboene hører det. Damen smiler lurt.

– Vet du hva? Du kan bare slappe av med alt det der. Jeg har hatt flere hunder, og han kommer helt sikkert til å vokse det fra seg, sier hun.

Etter en liten prat med den sporty damen skal jeg til å gå videre.
– Forresten, sier hun. – Hvor gammel er valpen din?

 – Valpen min er 11 år, sier jeg.